Theodor Hansens vei 11 ble på 70-tallet skilt ut fra den ærverdige boligeiendommen, Liljevik, og bebygd med en liten, enetasjes bolig. Det var besluttet at denne skulle rives og erstattes av en moderne, tilgjengelig bolig som skulle favne lys og utsikt mot Kolbotnvannet.

Tomten er relativt flat, men stiger noe opp fra innkjørselen til inngangspartiet. Man har lagt vekt på å bevare en rekke med bjørketrær som var del av den opprinnelige adkomstveien til Liljevik. En kraftig bjørk ved innkjørselen er også bevart.

Det nye huset er plassert i en vinkel som følger svingen til Theodor Hansens vei. Hovedvolumet ligger i plan med uteområdets rause, tredekkede flater. Den smalere fløyen på tvers lukker den private hagen mot veien, og skaper luft mot det beveraringsverdige huset, Liljevik. Denne fløyen trapper seg nedover, slik at tårnet på Liljevik fremdeles er godt synlig når man nærmer seg boligen.

Huset er i hovedsak i én etasje med kjeller, med unntak av hjørnevolumet i to etasjer med en buet fasade som følger svingen. Dette volumet leder til inngangspartiet, og skjermer mot nord og veien for takterrassen mot syd.

Fasaden spiller på 4 ulike kledningstyper som fremhever husets ytre side mot veien i kontrast til innsiden, dvs. hagesiden. Kontraster i vindusformater og komposisjon mellom tette mot åpne volumer, horisontale og vertikale elementer skaper husets arkitektoniske uttrykk. Huset er en respektfull kontrast til Liljevik – lave volumer i god avstand, og har en naturlig fargepallett som ikke vil konkurrere med det gamle, hvite huset. Innvendige oppholdsrom og gangsoner er kledd med lys, ubehandlet ospepanel.